Pauserom

Å skape, skaper, skapte verden Dagen, den er i begynnelsen. Timen, morgenen, tasser over gulvet. Takten er trøstefull. Tiden er. Kaffetrakteren hoster, harker, synger sin vrange oppvåkningsmelodi. Sommer i P2 snurper seg ut av den lille sorte. Sangen fra i går er. De sa noe om terror. Sa de ikke? Men Stillhetens øy er som før. Vannet renner raskere. Men det er jo klimaet. Årets. Klima. Ikke gårsdagens. Du ser, jeg sitter her, i tomhetens hulrom. Dagen fra i går er. Sangen fra sommeren som aldri ble slik den burde. For alt falt. En gang ned fra stellebordet. Gutten og setningene og ordene.  Mamma, du er så flink. Skjønner du ikke hva jeg mener? La meg begynne på nytt. Dagen. Den er i begynnelsen. Duften av kaffe brer seg i kjøkkenet. Det er gammelt, det rommet her. Før var liv enkelt. Nettverk fantes ikke. Natten var mørk. Ikke lys som for oss. Ikke et liv i luksus. Her er vi. Sammen med fortiden i et langt steg mot fremtiden. Sommer på P2. Lyden av ferie. De lager ikke anne