Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2013

Abortsamtalen, reservasjonsretten

Abortsamtalen, reservasjonsretten Jeg skriver om Marias morslykke, jeg spør; fantes den?  Noen mener hun ble utsatt for et overgrep. Et overgrep kan ikke skape lykke.  Abortsamtalen i det norske offentlige rom er unyansert, enkel, abortloven finnes, den er definitiv, friheten total, kvinnens selvbestemmelse er det sentrale og grunnleggende element, dermed stilner samtalen om det ufødte barnets verdi, den ligger som en fortiet tanke i de dødes tjern.  Skal det være slik?  Her, nå, i vår tid, finnes så stor en innsikt i hvordan et barn blir til, kunnskap om når de ulike organer formes, om når hjertet slår, her finnes medisinsk kunnskap som redder de små som fødes så altfor tidlig, her finnes bilder fra livmorens innside som bør få samtalen om det ufødte livets verdi til å blomstre.  Spørsmålet er om vi vil ha mer enn ett perspektiv?  I mange år lot jeg abortsaken ligge uberørt. Den var vanskelig, den var tung, ingen motstandere var synlige, ingen tydelige forbilder, intell

Marias morslykke

På trykk, I dag-spalte, Klassekampen 24.12 Marias morslykke Marias morslykke, fantes den? Neppe, for hun var ufri, Maria, fanget og formet av sin tids strenge og mektige menn, litt som Børretzens kvinne i Bekkelagets blues; hun var så trist at hun virket helt gjennomsiktig . Maria må ha vært en Bekkelagskvinne. Først kom engelens budskap, frykt ikke, du skal bli med barn, så unnfangelsen, Guds sønn i dypet av hennes kropp, ingen lurte på hva Maria mente om saken, en underdanig jomfru, fanget i en patriarkalsk kultur og religion, sterke menn med makt på alle fronter, morslykke, nei, Maria må ha vært tynget av sorg, desperasjon, fortvilelse, tenk som hun gråt, den kvinnen, som hun ropte ut i mørket: Gud, hvorfor lar du meg lide? Frykt ikke, sier du, men jeg frykter, Herre, for mitt liv og barnets fremtid, bevar den vesle, som vokser og vokser, lytt til min bønn, hører du? Vern ham, mot skam og fornedrelse, fjern ditt foster fra min indre barm. Morslykke? Marias desperasjon

Marias morslykke, første akt

Litterær adventsluke Marias morslykke - Maria, se på meg, Maria , hvisker engelen. Han prøver å finne Marias blikk, prøver å fange hennes oppmerksomhet, prøver å få henne til å stoppe opp et øyeblikk. Engelen har en viktig beskjed. Fra Gud. - Maria, hør hva jeg har å si. Men en ung kvinne er på vei mot et annet sted, hennes tanker er opptatt med dagens hendelser. I mørket går hun mot venninnen som venter ved Hushjørnet. En liten, kaotisk kaffebar like ved universitetet i hovedstaden. Sosiologistudentene trives best i mindre rom. De to kvinnene pleier å møtes i kaffebaren etter siste forelesning eller etter endt arbeidsøkt, en lang studiedag over bøker og artikler og essays og avhandlinger.   - Maria. Stopp! Engelen er frustrert. Stemmen hans mangler styrke. Lydene, de intense lydene, alle tar sin plass, alle forstyrrer engelens forsøk på å formidle sitt budskap. Stillheten er et fortidens pust.Og teknologiens intense tilstedeværelse tar all oppmerksomhet bo

Uevighet

Litterær adventsluke 2013 Uevighet Slutten er begynnelsen og listen er lang, særlig i desember, i mørkets korridor, der lysende lamper likner stjernene som døde underveis Uevighet Noen logger av og lar livet ligge og vente et sted i celleklumpens uhelbredelige sykelighet Som en verk i de diende bryst Barnet mitt, jeg sover ikke, jeg bare dør langsomt Uevighet Mens tangentene berøres av englenes tårer smyger Varsomme lyder seg ut av flygelet, og finner sin form i øregangene Lytt, barn, slik er Herrens ord til deg Uevighet Tårenes tangenter fanger solens glød som gjemte seg bak fjellet Du tryller, konge, dine fingre er diamanter i usynlighetens tjeneste og din byrde er syndens forlatelse og barnet ligger fremdeles på strå Som en evig seilas ved kjøkkenbordet, men bak blåner skjuler skatten seg Uevighet Du ser, regnbuen er ingen hemmelighet, slik lyder løftet: Aldri mer utslettelse, bare valg blant mengder av frihet og berøvelser av frihet Slutten er begynnelsen, og listen er l

BPM-koden, eller pay it forward

Klassekampen, I dag, 16.nov.   BPM-koden, ell er pay it forward   «En av jentene får betalt per scoring, visste du det?» Han kan ikke dy seg, faren til en spiller på laget, observasjonen må formidles videre. Treneren rister på hodet. Innsikten i hva som foregår på tribunen før og etter kamp, er ikke god nok, men hun kjenner til fenomenet. Foreldremisforståelsen kaller hun det. Eller BPM-koden, Betaling Per Mål. BPM-koden er den gylne regels, eller nestekjærlighetens, eller gjensidighetsprinsippets, kontradiksjon. En fullvoksen, varmblodig mistolkning av lagspillets ånd. I egodyrkingens ytterste sone, privatsfæren, der oppdragelsen er omsluttet av rikdom, og oppveksten er innkapslet i den materielle kokong, avles barn uten indre motivasjon, personer in spe uten omtanke for samfunnets felleskap, eller lagets beste, de belønnes for å dyrke seg selv, og blir sommerfugler uten store nok vinger, ensporete insekter uten mening og misjon, forvirrede bier som ferdes i kollapsens ba